Mitt vindu

Hva er mitt potensial? Kan jeg endre retning? En bildebok som treffer blink i flere lag

Bildebøker er fantastisk! Jeg ønsker å dele en bok med dere som tok meg skikkelig på senga. Det startet med at jeg hørte en fortelling i kirken som fanget interessen min ekstra. Da jeg kom hjem, googlet jeg litt og fant historien i sin helhet. Det viste seg å være en bildebok og jeg lyttet fasinert til opplesningen. Den var akkompagnert med musikk og greier, se selv her.

Jeg var overrasket over alle tankene jeg fikk: Hva er mitt potensial? Hvem er jeg egentlig? Hvilke forandringer i livet/hverdagen må jeg gjøre for å forbedre en situasjon eller nå et mål? Følger jeg flokken eller tør jeg å være meg selv? Kan jeg endre og forbedre meg?

Jeg har nå prøvd meg på en oversettelse og håper flere kan ha glede av denne nydelige lille saken av en fortelling! 😊

HOPE FOR THE FLOWERS av Trina Paulus

d2799319150059.56ecec66d66be
«Det var en gang en stripete larve som presset seg ut av egget sitt. «Hallo verden!» sa Stripe muntert og kjente at han var nokså sulten. Stripe spiste og spiste, han ble større og større. En dag stoppet han opp og tenkte: «Det må være noe mer av betydning her i livet enn bare å spise!» Så Stripe kravler ned fra treet som hadde gitt han husvær for å finne ut hva dette kunne være. En dag så han mange larver som kravlet langs med bakken. Målet deres var en stor søyle som strakte seg mot himmelen. Da Stripe kom nærmere, oppdaget han at denne søylen besto av klatrende larver som presset på for å komme øverst.

«Hva er det på toppen av Søylen?» spurte Stripe en larve som sto like ved. «Jeg vet ikke, men det er sikkert noe flott siden alle ønsker deg dit.» Da var det bare en ting for Stripe å gjøre, han begynte å klatre oppover søylen han også. Men dette var lettere sagt enn gjort! Stripe ble straks dyttet og sparket, presset og most. Her var det en ting som gjaldt: Å klatre, eller bli klatret på!

«Hva er det på toppen? Hvor skal vi?» sa Stripe høyt for seg selv. «Det lurte jeg på også» svarte en stemme like ved. Det var Gul. Hun fortsatte: «Men det er ingen andre som bekymre seg, så det er sikkert noe bra».

Stripe og Gul fortsatte ferden mot toppen men en dag utbrøt Gul gråtende: «Jeg hadde tålt dette livet og troen på det som ligger der fremme, helt til jeg hørte deg prate her om dagen. Jeg har ikke hatt hjertet mitt med meg siden da og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.» Stripe var enig. Søylen med larver som de befant seg i, ga ingen mening. De to larvene klatret ned fra søylen og bort fra alle de andre.Stripe og Gul likte å være sammen. De spiste og vokste seg gode og fete inntil en dag da de ble lei. De ønsket å finne ut om livet hadde noe mer å tilby. Stripe vendte tilbake til pilaren av larver. Han ville nok en gang prøve å komme til toppen. Gul mente det måtte være noe mer og ville ikke være med. Hun vandret av sted alene, bort fra alt det kjente.

En dag møtte Gul en gråhåret larve som hang opp ned på en gren. Det så ut som han var fanget i noe hårete saker. Gul sa: «Du ser ut til å være i trøbbel. Kan jeg hjelpe deg?»

«Nei. Jeg må gjøre dette for å bli til en sommerfugl,» sa den hengende larven. «Sommerfugl? Hva er en sommerfugl?» Spurte Gul.

«Det er det du er ment å være. Sommerfugler flyr med vakre vinger og knytter jord og himmel sammen. Han drikker nektar fra blomster og bærer frø av kjærlighet fra en blomst til en annen. Uten sommerfugler ville verden kun ha få blomster,» sa den hengende larven.

Den gule larven utbrøt: «Det kan ikke være sant! Hvordan kan jeg tro at det finnes en sommerfugl i deg, eller meg, når alt jeg ser er en hårete larve? Hvordan blir man en sommerfugl?»

Den hengende larven svarte: «Du må ønske å fly så mye at du er villig til å gi opp livet som en larve.»

«Mener du at jeg må dø?» sa Gul. Hun tenkte tilbake på alle larvene som hadde blitt most i pilaren.

«Ja og nei» svarte larven. Det kan se ut som du vil dø, men i virkeligheten så vil du leve.»

«Men hvis jeg bestemte meg for å bli en sommerfugl. Hva måtte jeg gjøre da?» sa Gul.

«Se på meg» sa den gråhårede. «Det er et stort steg å ta og du kan aldri vende tilbake til larvelivet. Men når du har blitt en sommerfugl, kan du virkelig elske. Den form for kjærlighet som gir nytt liv. Du kommer til å bli en nydelig sommerfugl. Vi venter på deg alle sammen!» Den gråhårede larven la de siste silketrådene rundt seg.

«Åh, jeg må hente Stripe!» Sa Gul. Men hun visste at han borte. Gul bestemte seg for å starte på prosessen for å bli en sommerfugl.

Stripe hadde raskere progresjon i pilaren denne gangen, han hadde blitt både større og sterkere. Han var bestemt på å komme til toppen, koste hva det koste ville. Og opp kom han. Da hørte han noen som hvisket til hverandre: «Det er ingen ting her på toppen!» «Hysj ikke si noe!» var det andre som svarte. Det gikk opp for Stripe at det å være så høyt oppe, bare så spennende ut fra bunnen. Stripe hørte mer hvisking: «Se der borte folkens, enda flere pilarer! De er overalt!»

«Gul!» sa Stripe sårt. «Du visste noe, gjorde du ikke…»

Plutselig så han en gul sommerfugl fly rundt pilaren. Den var så vakker! Sommerfuglen hadde Guls blikk, kunne det virkelig være henne? Med øynene plantet i hverandre kjente Stripe den sterke kjærligheten fra Gul. Han følte seg med ett uverdig. Han ville forandre seg og gjøre opp for alle de gangen han hadde nektet å se på de andre larvene, most og skvist de. Stripe begynte å klatre nedover pilaren. Denne gangen så han de andre larvene i øynene. Han oppdaget en skjønnhet som han ikke hadde sett før. Han hvisket til alle sammen: «Jeg har vært på toppen og det finnes ingen ting der».

De fleste larvene brydde seg ikke om det Stripe sa og trodde han tullet. Andre ble sjokkerte, stoppet opp og sa: «Ikke fortell oss det selv om det er sant, for hva annet kan vi gjøre?» Stripe ga et svar som sjokkerte de andre, men også han selv: «Vi kan fly! Vi kan bli sommerfugler! For å komme til toppen, så må vi fly og ikke klatre!»

Det føltes uendelig langt å komme seg ned fra pilaren og visjonen om sommerfuglen ble nesten borte. Men endelig var han nede. Sliten og trøtt dro han dit han og Gul hadde vært sammen. Han rullet seg sammen og sovnet. Da han endelig våknet så han et gult vesen som blåste lys over han. «Er dette en drøm?» Spurte Stripe forundret. Men drømmevesenet oppførte seg temmelig virkelig.

Sommerfuglen gjorde tegn til at Stripe skulle følge etter henne. Det gjorde han helt til de kom til et tre. Med følehornene prøvde hun å kommunisere, først forsto ikke Stripe hva hun sa. Men så, sakte men sikkert begynte han å forstå. Selv om han var redd, så klatret han opp i treet. Klar for å gi slipp på alt.

Gul ventet. Til en dag…Slutt. Eller kanskje er det bare begynnelsen.

1 comment on “Hva er mitt potensial? Kan jeg endre retning? En bildebok som treffer blink i flere lag

  1. .

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: