Livshistorier

Deltakelse i et koreanske TV-show endret livet til Cheryl

You can find the English version here

Navn: Cheryl Hagen

Bosted: Åsmarka

Interesse: Danse, kunst & håndverk, bake og dekorere kaker

Utdannelse: Musikk og mekanisk ingeniør ved Central Michigan University.

Jobb: Musikklærer

_____________________________________________________________________

Cheryl bor i Åsmarka sammen med sin mann og tre barn. Hun ble født i Sør Korea og adoptert av en amerikansk familie da hun var 18 måneder. I 2008 startet hun jakten på sin biologiske familie.

Hva gjorde at du bestemte deg for å finne din biologiske familie?

Jeg hadde egentlig ingen planer om å finne min biologiske familie. Det har ikke vært et realistisk mål fordi jeg ikke har hatt noe som helst av informasjon fra  adopsjonen  å gå etter. Det hadde vært som å lete etter en nål i en høystakk. Men jeg har gjennom hele livet lurt på hvorfor de gav meg bort og hvor vanskelig denne avgjørelsen må ha vært for dem. Jeg har ikke følt noen bitterhet, men har allikevel hatt disse spørsmålene hele livet. Etter at jeg selv ble mor har tankene om å finne mine røtter bare blitt sterkere og sterkere. Hvem lignet barna mine på? Jeg ønsket å lære om min arv slik at jeg kunne gi den videre til mine barn. Men jeg visste ikke hvordan jeg skulle begynne å sanke informasjon. I 2008 skjedde det noe uventet som kom til å forandre dette.

Jeg søkte litt rundt på internett og kom plutselig over en hjemmeside. Jeg kunne lese om et prosjekt der 40 Koreanskadopterte skulle bli valgt ut for å bli kjent med sitt hjemland. De skulle også få hjelp til å lete etter sin biologiske familie. Jeg ble helt i fyr og flamme, kanskje dette var min sjanse? Det eneste jeg måtte gjøre var å sende inn en søknad med min historie og hvorfor jeg ønsket å delta. Reise og opphold skulle bli dekket. Dette var for godt til å være sant, hva hadde jeg å tape? Etter noen runder med meg selv, samtaler med mannen min og lange bønner til Gud, ble jeg sikker i min sak. Søknaden ble sendt inn så nå var det vare å smøre seg med tålmodighet.

Etter noen uker kom svaret. Av flere hundre søknader fra hele verden, var jeg en av de heldige 40 adopterte som fikk sjansen til å reise til Sør Korea! Gledestårer presset på, skulle jeg virkelig bli gjenforent med min biologiske familie?

Hvordan reagerte din adoptivfamilie da du fortalte at du skulle ut på denne store reisen? 

Adoptivfamilien min var overrasket da jeg først fortalte nyheten. Noen var også litt skeptiske. De skjønte ikke hvorfor jeg ønsket å finne min biologiske familie etter å ha levd et så godt liv med dem. Jeg måtte forklare at på samme måte som slektsforskning var viktig for dem, var dette viktig for meg. Jeg hadde en indre driv etter å finne mitt biologiske opphav og mine røtter. Jeg tror dette behovet er noe som ligger i alle mennesker. Hvem er jeg?  Adoptivfamilien min skjønte at dette var viktig for meg og støttet meg gjennom prosessen.

Hva gjorde du rent konkret i Sør Korea for å finne familien din?

I løpet av det første døgnet ble det tatt en hår og saliva prøve for DNA testing. Så fikk jeg besøke barnehjemmet der jeg bodde før adopsjonen. Her ble jeg tatt imot med bursdagssang og bursdagskake, det var nemlig fødselsdagen min i følge papirene. Men jeg hadde en følelse av at det ikke var riktig dato, uten at jeg hadde noen konkrete opplysninger som bygget opp om dette. På barnehjemmet fikk jeg også tilgang til mappen med all informasjon fra adopsjonen min. Jeg fant bilder av min fostermor, min vaksinasjonshistorie og annet medisinskrettet informasjon. Dessverre var det ingen informasjon om mine biologiske foreldre.

Jeg fikk lov til gjøre noe frivillig arbeid på et annet barnehjem. Men alt jeg kunne på Koreansk var «hallo» og «jeg elsker deg». De var så ivrig etter å lære og snakke engelsk til meg. Til tross for omstendighetene så lyste ansiktene deres og de store smilene deres trengte inn i hjertet mitt. Jeg sang flere sanger til barna. Blant annet en jeg selv lærte som liten pike i kirken, «Jeg er Guds kjære barn».  De er virkelig Guds kjære barn.

Det var et tv-team som fulgte oss hele uken vi var i Seoul. Vi ble intervjuet og fortalte vår personlige historie. Det hele skulle resultere i et live show, et konsept som kan sammenlignes med «Tore på Sporet». Haken var at det bare var 6 av oss som skulle bli fremhevet på programmet. Jeg håpet sånn på at det skulle bli meg! Dette var min sjanse!

Kvelden før tv-showet knelte jeg ned i bønn og ba om at dette programmet måtte lede meg til min biologiske familie. At de måtte se programmet og kjenne meg igjen. Noe skuffet var jeg derfor da jeg ikke ble plukket ut som en av de seks og måtte nøye meg med å sitte blant publikum på første rad. Men historien min og ansiktet mitt kom på luften, dog ikke mer enn 20 sekunder. Men dette skulle vise seg å holde…

Kort tid etter programmet var over så kontaktet en fremmed mann tv-selskapet. Han hadde kjent meg igjen og sa at han var faren min!! Problemet var bare at hans historie ikke stemte med min og nyheten kom ikke frem til meg før jeg var hjemme i Norge. Jeg hadde håpet, men våget ikke å ha høye forventninger. Plutselig var det nå mange følelser som flommet over meg.

Hvordan opplevde du ventetiden fra tester ble tatt og til resultatet var klart?

Det tok nesten 4 uker før det endelige svaret kom. Det føltes som en evighet. Dette var uker med lite søvn, jeg var mildt sagt stressa og spent. Men så kom beskjeden jeg hadde ventet på, denne mannen og jeg var en match. Jeg hadde funnet min biologiske far! Jeg svevde i lykkerus i flere uker, jeg kunne ikke tro det var sant. Det var noen som savnet meg i Korea, en del av meg levde videre der.

Hvordan var det første møtet med din biologiske familie?

Jeg kjøpte flybilletter til Korea med en gang, men jeg orket ikke vente så lenge med å treffe dem. Så det første møtet fant sted over webkamera mellom Norge og Seoul. Faren min gråt konstant og han gjentok om og om igjen at han var lei seg og at han angret på at han ga meg opp. Jeg ble veldig rørt og hadde bare lyst til å gi han en god klem. Jeg fikk svar på de fleste spørsmålene jeg hadde men ble sittende igjen med noen ubesvarte. Hvor var min biologiske mor? Hvorfor ville ikke faren min dele informasjon som gjorde at jeg kunne finne min mor?

Noen uker senere tok jeg flyet til Sør Korea, denne gangen alene, for å treffe min biologiske familie. Min biologiske far møtte meg på flyplassen sammen med en tolk. Akkurat som tidligere var han også nå oppløst i tårer. Han holdt hånden min hardt mens vi kjørte av gårde i tolkens bil. Vi spiste vårt første måltid sammen og senere på kvelden kom mine kusiner og vi reist sammen til min tantes hjem. Det var herlig å treffe dem alle sammen!

TANTE, KUSINE, MEG OG FAR

 

 

 

 

 

 

Til min overraskelse så var min biologiske mor funnet og jeg fikk møte henne med en tolk tilstede. Hun viste meg gamle bilder av seg selv og familien. Senere på kvelden traff jeg også min mormor og flere tanter og kusiner. Mormor tok ansiktet mitt i sine hender og vi så hverandre dypt inn i øynene. Det var som å se et speilbilde av meg selv, bare eldre. Den natten sovnet  jeg sammen med min mor i hennes varme Koreansk seng laget av marmor. Hun holdt hånden min hånd så ømt til søvnen tok oss. Det er vanskelig å beskrive alle følelsene jeg hadde den natten. Det var et øyeblikk jeg skulle ønske varte for alltid. Jeg var så lykkelig.

TANTE, BESTEMOR, MEG OG MOR

 

 

 

 

 

 

Fikk du vite grunnen til at du ble adoptert bort?

Da jeg var ca 6 måneder gammel så skilte moren min seg fra faren min fordi han hadde store alkoholproblemer og et farlig temperament. Det var ikke trygt for henne å bo med min far. På denne tiden hadde ikke mødre noen rettigheter under skilsmisse, det var faren som tjente penger og derfor han som fikk omsorgsretten. Så min mor måtte også gå fra meg. Faren min bodde hos farmor og det var hun som passet på meg. Far var ikke i stand til å ta vare på et spebarn med sine problemer.  Da jeg var 11 mnd gjorde farmor det hun mente var best for meg. Med navn og bursdagsdato på en lapp ble jeg levert på trappen til et barnehjem. Farmor angret på dette senere og prøvde å finne meg, men uten hell. Hennes største ønske var å få treffe meg igjen. Men hun døde dessverre for noen få år siden.

Etter at moren min hadde funnet et trygt sted å bo så kontaktet hun faren min for å høre hvordan det gikk med meg. Han fortalte at jeg var død. Men moren min hadde aldri trodd på dette og visste innerst inne at jeg levde.

Følte du en umiddelbar kjærlighet til den biologiske familien din?

Det var litt rart i begynnelsen. Selv om jeg visste at det var min familie, så var de også fremmede folk for meg. Men samtidig jeg følte at jeg hadde kjent de lenge.

Hva er ditt sterkeste minne fra gjenforeningen?

Det må være den siste natten sammen med moren min.

Har du kontakt med din biologiske familie i dag?

Ja. Jeg skriver brev til far og mor. Jeg holder kontakt med halvbroren min gjennom  e-post.

Opplevde du en tilhørighet til det koreanske folket under din oppvekst i USA? Endret dette seg etter du fikk treffe din biologiske familie?

Nei, jeg følte ingen tilhørighet til det koreanske folket under oppveksten min i USA. Jeg så på meg selv som amerikansk og følte meg som det. Det gjør jeg fortsatt på tross av at jeg har funnet mitt biologiske opphav.

Nå som du har blitt gjenforenet med din biologiske familie, har det gjort noe med deg som menneske?

Jeg føler meg som et komplett menneske nå, jeg har funnet mine røtter og har blitt hel. Jeg har fått svar på årsaken til jeg ble adoptert bort, blitt kjent med min familie og mitt hjemland. Jeg takker Gud for at jeg har funnet min biologiske familie. Jeg opplever alt som et stort mirakelet i livet mitt. 

Cheryl har bidratt til boken «More Voices: A Collection of Works from Asian Adoptees.» hvor hun forteller om sin adoptivhistorie. Boken ble publisert i 2011 og redigert av Susan Soon-Keum Cox

 

3 comments on “Deltakelse i et koreanske TV-show endret livet til Cheryl

  1. .

    Liker

  2. Espen(far)

    Nydelig, Eline, dette rørte meg virkelig. Far

    Vennlig hilsen Espen Lynne Amundsen 908 28 348

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: