Familie

Et rom ble åpnet opp for 13 år siden

Jeg lukker øynene og befinner meg 13 år tilbake i tid. Jeg er i forsvarshuset vårt på Elverum og hjertet hamrer mens jeg venter på resultatet. Jubler når strekene sakte men sikkert kommer til syne. Jeg er gravid!

Jeg syntes det var fantastisk å være svanger.  Jeg var student, sammen med min kjære og var i god form. Jeg visste ikke hva jeg gikk til, men babyen var ønsket og planlagt.

Kort tid før jeg skulle føde, så fikk jeg en cd av mor. «Blå krukke» av Kari Bremnes. Hun fortalte litt om hva den hadde betydd for henne. Jeg tok den med på sykehuset og spilte sangen «Så hadde du et rom» mens jeg travet rundt med rier og en akupunktur nål i pannen. Nydelige og beroligende melodi, teksten skjønte jeg mer av senere.

Fødselen gikk over all forventning. I dagboken min står det: » Jeg syntes ikke det gjorde såååå vondt og trodde det var dårlige rier. Så jeg tok i ekstra hardt og tenkte: «Nå skal jeg få valutta for alle situpsene mine!» (De tre neste fødslene mine fikk en noe annen karakter!! 😉

Det var en datter som kom til oss. Jeg lukker øynene igjen og spiller av den 13 år gamle filmen hennes. Tiden sklir mellom hendene mine og jeg vil fryse. Reise tilbake til det lille nøstet mitt. Til veslejenta med alle krøllene og det store smilet. Tid som aldri kommer igjen er vemodig. Det som ikke er vemodig er å holde rundt tenåringen min. Tiden har formet henne til en fantastisk ung kvinne. Hun har en personlighet som får alle rundt seg til å føle seg vel. Hun har et skarpt hode med en kreativitet som kommer til å åpne mange dører. Hun har et stort hjerte og fyller mitt eget til randen.

Sangen av Kari Bremnes jeg lyttet til da jeg var i fødsel, er rett og slett fantastisk. Jeg skjønner det nå fordi jeg har «levd» det. Hun har fanget og satt ord på noe jeg ikke visste fantes i meg før jeg fikk barn.  Amalie var den første som åpnet og kom inn i dette rommet. Siden kom det tre til. Mine største bragder og skatter.

20190606_182446

«Så hadde du et rom
Et rom du kanskje hadde hatt bestandig
Så hadde du et rom
Et som du kanskje ikkje vesste om
Så hadde du et ukjent rom et sted
Så skulle snart en fremmed finne det
Ditt eget rom
ditt rom
ditt eget uoppdaga rom av ømhet

Så hadde du et rom
et uoppdaga rom ifra bestandig
Så kom en unge dit
du gav han blidt av rommet, bit for bit
Et rom som vokste og blei katedral
og favna alt på jord I samme sal
Ditt eget rom
ditt rom
ditt eget kolossale rom
av ømhet

Så hadde du et rom
og veien dit er gått opp for bestandig
En unge tok sæ inn
du gav han av din kropp og sang og sinn
En smerte traff dæ søtt
og hjelpeløs e gleden du har født
Ditt eget rom
ditt eget grenseløse rom
av ømhet»

-Eline

1 kommentar på “Et rom ble åpnet opp for 13 år siden

  1. Så fantastisk du skriver om dette, min kjære Eline!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: