Livsfilosofi og tro

Et ekko fra Aurlandsdalen: «Se deg tilbake»

Innhyllet av dalens lune vegger fulgte vi elven som snodde seg gjennom landskapet. Høstfargene gnistret i solen og enkelte steder tok vannet fargen og speilte åskammen.

Lårene dirret og skuldrene begynte å merke byrden av ryggsekken. Venninnen min og jeg tok en pause. Jeg snudde meg. Jeg så bakover. Betraktet det som hele tiden hadde ligget i ryggen på meg mens jeg gikk.  Jeg mistet nesten pusten over den slående vakre naturen. Øynene knep jeg igjen for solen blendet så sterkt i ansiktet. Jommen var vi ikke alene heller, flere turfolk var å skimte i det fjerne.

Så kom en tanke til meg som lyn fra klar himmel: «Du må se deg tilbake»  

Sekken min var tung og jeg var sliten. En god metafor for perioder i livet mitt, fant jeg ut mens jeg gikk. Ting har vært håpløst, jeg har grått mine tårer. Mørkt. Hvor er lyset når jeg trenger det?! Borte.

«Se deg tilbake».

Ja, der er det. Lyset har vært i ryggen min hele tiden. Noen ganger bak en tung sky. Andre ganger svakt gjennom disen. Men jeg har også erfart solens kraft rett i ansiktet så sterkt at jeg måtte knipe øynene igjen. Jeg husker det nå. Så godt å gjøre det.

Vi fortsatte å gå, venninnen min og jeg. Sekken min var fortsatt tung og jeg var sliten.

«Se deg tilbake».

 Ja, der er det. Det vakre landskapet har vært i ryggen min hele tiden. Så mye vakkert jeg hadde i bagasjen min. Så mye å være takknemlig for. Så mange velsignelser. Så mange gleder. Så mange minner. Så mange gode erfaringer. Aktiviteter jeg har iverksatt. Jeg husker det nå. Så godt å gjøre det.

Vi fortsatte å gå, venninnen min og jeg. Sekken min var fortsatt tung og jeg var sliten.

«Se deg tilbake».

Ja, der er de. Mennesker har vært i ryggen min hele tiden. Jeg er ikke alene. Jeg har så mange nære og kjære i livet mitt som vil meg vel. Som vil løfte sekken og dele på byrden. Som gjør livet fantastisk å leve. Som gjør meg glad hver dag.  Slektninger har lagt et fundament for meg. Så takknemlig jeg er til de som har gått foran. Som har brøytet vei og tatt valg som har vært med å forme mitt utgangspunkt for livet. Som har gitt meg en arv å forvalte. Jeg husker dette nå. Så godt å gjøre det.

Vi fortsatte å gå, venninnen min og jeg. Jeg kunne se målet og sekken min var lettere.

«Se deg tilbake.»

Og bruk kraften i det du finner som hjelp til å se det gode i morgendagen. Til å spre deg utover med energi og pågangsmot.

-Eline

3 kommentarer på “Et ekko fra Aurlandsdalen: «Se deg tilbake»

  1. Tusen takk for et utrolig gripende, vakkert innlegg!

    Jenny

    Liker

  2. Vigdis Ingeborg Holm Dahlgren

    Så vakkert skrevet Eline !
    Mange nydelige sammenligninger med evangeliets realiteter!🥰
    Tusen takk for nydelige bilder og nydelig historie! ❤
    Takk for at du deler!
    Klem fra Vigdis!

    Liker

  3. Sølvi Weum

    Tusen takk for flotte betraktinger av livet og veien vi går 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: